Breivik-saken for 1 år siden opprørte oss alle som rimelig kan være. Og det er også et faktum at AUF/Arbeiderpartiet fikk enorm sympati. Men det er også et faktum at AP mobiliserte sine tropper (omskrevet da) når landet/Utøya ble angrepet. Statsminister Stoltenberg oppfordret dengang til «mere åpenhet og frihet» som et svar på grusomhetene,men det som har skjedd er innstramninger under dekke av at reglene må justeres for og ta høyde for lignende episoder i fremtiden. Alt det høres logisk og riktig nok ut, men konsekvensen er blitt at vi har et MINDRE åpent samfunn nå enn før 22/7.

Om f.eks Nord-Korea hadde blitt angrepet av Sør-Korea ved et rakettangrep som hadde drept hundrevis, så hadde propagandaapparatet vært fullt virksomt – det er sikkert. Systemet hadde også der grepet anledningen til og stramme inn. Og folket hadde blitt tutet ørene fulle av propaganda slik at de hadde sluttet opp om landet sitt alle sammen. Det samme skjedde i Norge etter angrepet fra Breivik.

Etter 22/7 virket det absolutt som om regjeringens feilaktige innvandringspolitikk var blitt glemt av de fleste. Og det utnyttet Jens for alt det var verdt. Om Breivik med det han gjorde hadde til hensikt og «redde Norge fra AP» så tok han sørgerlig feil. Etter 22/7 så står regjeringens innvandringspolitikk sterkere enn noensinne. Det er ikke pent og si det,men jeg tror nesten det hadde vært best for NORGE om Breivik hadde vært en muslim.

Jens S. er en kommunistleder så god som noen, han bare tilslører det. Vi må velge på partier i Norge, vi har ikke reelle valgmuligheter. Kan vi selv være med og bestemme hvordan våre skattepenger brukes ?. Nei, våre «folkevalgte» bestemmer suverent om pengene skal sendes ut av landet eller brukes her hjemme. Det siste blir det lite av. Og vi har ingen mulighet for og protestere. Jo bevares kan vi protestere uten og bli henrettet, men protestene fører ingen vei hen.

Jeg kaller dette for et reellt kommuniststyre. Det er ikke alt som er som det virker.